Hvordan håndtere frykt

Oppdatert: 29/04/2021

Vet vi egentlig hva frykt virkelig er?

Frykt er noe som stopper oss fra å leve ut vårt fulle potensial og å gå for det vi ønsker oss. Vi vet at det føles som en slags motstand i oss, en slags brems i systemet. Det kan kanskje virke som at frykt er nødvendig for at vi ikke skal gjøre farlige ting. Denne antakelsen kan være hjelpsomt å se nærmere på. Frykt er nemlig en mental prosess hvor vi driver med worst-case-scenario-tenkning. Å kunne beskytte oss selv fra farer er et naturlig instinkt. For eksempel hvis du er helt uten frykt, men står fremfor en bil som kjører rett mot deg, betyr ikke det at du ikke kommer til å flytte deg. Tvert om, vil muligens frykt gjøre deg i dårligere stand til å komme deg raskt unna. Du trenger altså ikke frykt. Vi har en tendens til å misforstå det å mobilisere livskraft for beskyttelse, og kaller det frykt. Frykt derimot er en veldig kraftig mental prosess hvor du ser for deg det verst tenkelige, og da blir kroppen urolig og mobilisert som om det allerede skjer.

Ofte er vi ikke klar over hva vi holder på med, vi bare merker sterk uro og redsel i kroppen. Det er ikke sikkert vi legger merke til at vi tenker en gang. Bare er noen ord eller bilder i hodet, og det er nok til å starte en fryktrespons i kroppen. Får dette pågå over tid, kan vi merke at vi blir mye sliten og lett stresset.

Noen nyttige triks

Et nyttig triks for å håndtere frykt, er å spørre deg selv når du tror du er redd; «Er du redd nå? Eller er du bare mobilisert? Eller er du engasjert?» Hvis du skal holde en presentasjon for 1000 mennesker, er det helt naturlig å være mobilisert og konsentrert. Hvis du tolker denne mobiliseringen som frykt, er det lett at du havner inn i en selvbekreftende prosess.

Et annet nyttig triks er å stille seg selv spørsmål om hva er det verste som kan skje? Og dersom dette faktisk skjer, hva så er det verste som kan skje? Dette er et smart triks fordi sjeldent tenker godt nok igjennom hva vi egentlig driver med når vi reagerer med frykt. Ofte reagerer vi med frykt på vage antakelser om fremtiden. Ved å stille spørsmål om hva som er det verste som kan skje, så går vi aktivt inn og ser for oss vår største frykt. Ofte ser vi at det vi er redd for egentlig ikke var så farlig allikevel.

Si for eksempel at du er redd for å si meningen din på jobb.
Hva er det verste som kan skje? Jo, kanskje at mine kolleger er uenige med meg eller at de syns forslaget var dårlig. Ok, dersom dette blir tilfelle, hva så er det verste som kan skje? Da blir ikke ditt forslag gjennomført, noe det ikke hadde blitt uansett. Og kanskje de syns at du har en merkelig måte å se ting på og kanskje de syns du er rar. Ok, og hva så er det verste som kan skje? Og så videre …

Slik undersøker du videre og videre inn til du kommer til bunns i hva som er din dypeste frykt. Når du er kommet dit, kan du spørre deg; kan jeg leve med dette? Kan jeg finne ro med dette hvis det skulle skje? Veldig ofte ser vi at dette er ekstremt usannsynlig. Det er en fantasi og har lite fundament i virkeligheten. I tillegg kan du spørre deg selv; hva vil konsekvensene bli for livet mitt dersom jeg stopper meg selv fra å gjøre dette?

En annen viktig del av arbeidet med frykt, er å lære seg å romme de sterke kroppslige følelsene som oppstår. Les mer om dette i min artikkel om «vanskelige følelser og uro».